Vannelementet og menneskets potensial

Det høyeste gode er likt vann.

Vannets gode er å været til gavn for de ti tusen ting uten splittelse.

Det finner tilhold på det laveste stedet, stedet mennesker unngår.

Derfor er det lik Tao.

- Lao Tzu

Årstiden vinter er knyttet til vann-elementet. Kulden og mørket trekker livet innover. Naturen faller inn i seg selv og går i sin hvilefase. La derfor tempoet i ditt liv tilpasses naturen på denne tiden. Vann-elementet gir oss evnen til å hvile og til å samle nye krefter. To spørsmål vesentlige i så måte er:

Hvor mye energireserver har jeg?

Hvordan disponerer jeg min energi?

Samtidig som vinteren er årstiden hvor alt finner sin avslutning, er den også utgangspunktet for nytt liv. Begynnelsen og slutten i ett. Alt kan virke dødt, fastfrosset om vinteren, men i et dypere lag er det liv. Frøet som ligger i jorden og «venter» på vår er bærer av blomstringens mulighet eller potensial, fremdeles uforløst. På samme måte representerer Vann-elementet vår grunnleggende Natur, og bærer vårt potensial til å leve i henhold til vår Natur. Når vi hører ordet potensial, tenker vi gjerne på å bli noen stort i verden. Egentlig viser det til vår mulighet til å være naken, uten noe tilgjort, uten noe som tilslører den Natur som ligger iboende.

Som all annen natur kan vendepunktet fra det mørkeste til lys symbolisere noe på et indre plan: Forvandlingen av uvitenheten om iboende Natur til Klarhet. Det «mørke» er det ukjente, det vi ikke kan se eller ha noe bilde av. Sinnet består av bilder av fortid og fremtid, og vet ikke av det som ligger hinsides det selv, iboende Natur, som ikke er å finne i fortid eller fremtid, men i det NÅ som ikke er av tid. Iboende natur, ukjent for sinnet, men gjenkjent av det Våkne Hjertet. I sinnet bærer vi en tendens til å frykte det ukjente. Frykt er følelsen i vann-elementet.

Frykt i sin natur er langt mer enn en ubehagelig følelse. Prosessene som settes i gang gjør oss i bedre stand til å vurdere risiko og takle farefulle situasjoner. Med dens kamp-flukt respons tjener frykten menneskeheten godt, og er et helt sentralt element i evolusjonen. Det skaper en søken etter blant annet trygghet, noe som gjør oss kreative, og det utvikler oss. I dette ligger også muligheten til indre utvikling.

Kroppens og psykens instinkt er overlevelse. I hvert øyeblikk blir vi presentert med «hvordan kan dette gå?» Derfor er det noe som er rede, våkent, og kan handle raskt. Det ligger der som en redehet fordi det er umulig å premeditere neste øyeblikk, selv om vi prøver. Dette øyeblikket opphører, og neste øyeblikk er alltid ukjent. Når vi går inn i noe ukjent, følger redeheten med. Denne mekanismen i sin natur er gagnlig. Det eneste problemet med frykt er at vi ikke vil ha sansefornemmelsen det skaper i kropp og psyke.

Styrt av frykt får vi ikke tak på vår egen dybde. Hvis vi derimot ikke lar frykt styre våre valg, kan mot, vilje og tillit tre frem. Motet sier: Jeg er redd, men jeg gjør det likevel». I møte med det ukjente ligger muligheten til å velge tilliten til at det finnes en vei, selv om den ikke er mulig å premeditere. Tillit til at møtet med det ukjente er bærer av mening. Tillit til at vi instinktivt vet hvordan vi skal møte livet som det oppstår i øyeblikket. Når vi våger å gå gjennom, vekkes følelsen “jeg kan klare alt”. Vi kommer i kontakt med en indre Vilje som ikke lar seg lede av behag-ubehag, men peker mot balansepunktet i deg selv. Det er Viljen til å følge det du må for å leve Sant, i henhold til iboende Natur.

I dette vågestykket ligger muligheten til å gjenkjenne din indre Vei. Veien går gjennom det ukjente. Gjennom det ukjente er det ikke rom for fortid og fremtid, kun Våken Tilstedeværelse. Når vi går inn i en tunnel tenker vi gjerne at det ikke er lys i enden av tunellen, mens det å gå gjennom egentlig innebærer å gå ut i et nytt landskap. Livsuttrykket i våren som følger vinteren på et indre plan hviler i tillit til Livet, og gir økt livsutfoldelse og dypere glede. Bevegelsen reiser seg fra Stillhet, og det er Stillhet i bevegelsen. Det er å gå fra tom bevegelse til fylt Liv.

Det ukjente har blitt en kilde til innsikt. Det mørke har blitt til lys.