Ildelementet og det Indre Hjertet

Årstiden sommer er knyttet til ild-elementet. På samme måte som solen står på sitt høyeste om sommeren representerer ild-elementet det maksimale uttrykk av selv. Men hvilken side av selv er det som kommer til uttrykk?

På samme måte som alt liv er avhengig av solen, er det Indre Hjertet lyset, det livgivende, i menneskets indre. Hjertets natur er å Være. Jeg Er. Da er samhørighet, å høre sammen, den naturlige lovmessigheten. Når vi mister denne indre kontakten, reduseres Hjertets naturlige livsglede med sansebegjær, en kompensasjon for følelsen av å være levende innenfra.

Følelsen i ild-elementet er glede. Det ligger i den menneskelige natur å holde fast ved livets uttrykk som vekker behag-glede. Glede løfter oss, men alt som går opp kommer også ned. Solen om sommeren står bare i senit et kort øyeblikk, før naturen igjen begynner å trekke seg tilbake inn i seg selv. Hvert øyeblikk har sitt maksimale uttrykk, før det opphører. Jo mer vi søker vedvarenhet i høydepunktet, jo større blir fallet. Hva skal eie livet mitt, sansenes gleder og skuffelser, eller freden fra det Indre Hjertet?

Ild-elementet brer ut varmen i vårt vesen. Det handler det om å folde seg ut og blomstre. Det gir oss evnen til imøtekommenhet og åpenhet. Det handler derfor om hvordan vi relaterer til oss selv, og som en forlengelse av det til omverden. 

Det Indre Hjertet uttrykker seg på et indre plan som en ubetinget varme og forståelse for alle våre sider. Med det sansestyrte selv som styrende kommer det inn noe lagd i måten vi relaterer på, innover som utover, noe som skaper avstandsfølelse, og ensomhet. Uten kontakt med Hjertets naturlige imøtekommenhet blir vi mer interessert i hva andre synes om oss selv. Frykt for eksponering får styrende betydning. Da oppstår en skepsis og behovet for å se an mennesker, for hvem er det vi hengir oss til? Det dannes et tema rundt sårbarhet. Man kan jo bli skuffet, og såret. Det oppstår et behov for kontroll, noe som bringer inn det unaturlige og lagde i måten vi relaterer på. Naturligheten går tapt. På samme måte som et flammehav brenner alt, kan ilden i mennesket «brenne» andre rundt seg med sin intensitet og ekspansive natur ved å tråkke over personlige grenser på en upassende måte. Ildens natur er å flakke opp og ned. Like fort som ilden flammer opp, kan den også bli en askehaug. I mennesket viser det seg som livløshet og flathet, og vanskeligheter med relasjoner og engstelse for å åpne seg. Det kan bli et fort av beskyttelse hvor slipper ingen inn. Den motsatt ubalansen er å ha en sosial maske av tilsynelatende åpenhet, uten at det komme fra Hjertet. Når relasjonen går dypere derimot, oppstår trangen til å lukke seg. Det er i ild-elementet vi kan vise en maske av at alt går bra, selv om det ikke gjør det. Man må jo for all del ikke være til bry. Og tenk om jeg ikke blir likt av andre? I tankens byggverk har vi hverken kontakt med Hjertet eller andre mennesker. Det kan vi kun i Nærvær.

Ild-elementets natur er å bringe inn varme i alle relasjoner. I bevissthet våger du å vise verden ditt Hjerte, for det er det samme som å være levende. Åpenheten som viser sitt sanne ansikt. I det er kjærlighet mulig, både som en følelse og som naturlig nær og intim kontakt. Ildens natur er å være interessert i andre med imøtekommenhet og åpenhet. Det gjør at vi samtidig forbinder oss med oss selv, for innerst inne er det Indre Hjertet det samme i alt.

Da blir du klar over skillet mellom sanseglede og Livsgleden over å være levende. Sanseglede er en respons på et behov som blir dekket, og kommer utenfra og inn. Det er denne stimuleringen som gir en følelse av liv, og det blir brukt til å skape situasjoner for å vekke en følelse av glede. Den gir et energetisk løft, og fremstår som forskjellig fra ro. Livsglede er det naturlige uttrykk for iboende natur, og kommer innenfra og ut. Den bare Er, uberørt av psykens dans mellom gleder og skuffelser. Det gjør det mulig å glede seg over sanselig nytelse uten forventninger, behov og krav, kilder til uro. Fordi Livsgleden er iboende er den et valg. Men den fordrer valg som avdekker det som tilslører vår natur. I første omgang er det å se de enkle gleder, de nære ting, snarere enn fokus på alt vi ikke har. I lys av det Indre Hjertet er du livsglede, til-freds. Fred-glede uatskillelig.

Beskyttelse

I sammenheng med ild-elementet kommer ofte ordet beskyttelse opp. Men hva er det vi beskytter? Problemet med at vi stenger porten av beskyttelse slik at andre ikke slipper inn, er at vi selv også blir stående utenfor porten, adskilt vårt eget Hjerte. Da det Indre Hjertet ikke har selvsentrering, men helhet som det sentrale, har det klarheten som gjenkjenner hva som er eget og hva som er andres. Det innebærer at du spontant og naturlig i øyeblikket tar nødvendig grep for å ivareta dine personlige grensers integritet hvis noen prøver å overskride dem. Ideen om beskyttelse derimot, som bunner i frykt, er en premeditert ide i tilfelle noe kan komme til å skje, noe som ikke skaper annet enn indre uro. Kun når vi ikke tar ting personlig, kan vi handle fritt og naturlig i henhold det en situasjon krever. 

Den sosiale usikkerhet bærer ideen om at alle ser på meg og tenker noe om meg. Men i lys av egen erfaring av å være mest opptatt av seg selv, er det mulig å konkludere med at andre også er opptatt av seg og sitt, og ikke meg. Vi ser stort sett oss selv i vår fortolkning av virkeligheten, som vi tolker i lys av personlig historie. Så ser andre i det hele tatt meg? Eller jeg dem?

Ideen om beskyttelse kommer fra ideen om at vi trenger noe fra andre, det være seg kjærlighet eller positiv bekreftelse. Frykten for å ikke få det, skaper ideen om at vi for enhver pris må unngå å bli såret. Ikke misforstå, det kjennes vondt bli såret. Det er vårt følelseshjerte som blir det. Det Indre Hjertet, i sin natur uberørt av tid og opplevelser, blir ikke såret. I klarhet om hva som er den andres og hva som er ditt eget, gjenkjenner du den andres beveggrunner til å måtte såre, at dette handler om den andre, og har ingenting med deg å gjøre. Du blir ikke den sårede følelsen som reiser seg. Du kjenner den, og kan være med den, men har ikke din identitetsfølelse der. Derfor bærer det Indre Hjertet ikke ideen om beskyttelse, da det ikke har behov for speiling fra omverden, men speiler seg selv innenfra. I erkjennelsen av samhørighet med alt, hva er det å beskytte? Hvorfor skape en ide om splittelse når det Indre Hjertet er det samme i alle?

Det Indre Hjertet vet av Livets Dans, bakenfor livets drama som kun er på overflaten. I Tilstedeværelsens natur kan opplevelser brukes til å vende det som reiser seg av indre uro til visdom. Den virkelige beskyttelse, som ikke bunner i frykt eller avstandsfølelse, er den urokkelig hvile i din Natur, det Indre Hjertet.